Leserinnlegg

I RB 1. mars skriver Gerhard J. Prøsch om Ja-sidens EU-kamp, og spør seg om noen blir fattigere og om noen blir rikere ved et EU-medlemskap.

Det er kanskje greit for Nei til EU å gå tilbake til gamle klassebegreper og anklager om å kun tjene de rikestes sak, men mer fruktbart ville det være å se på hva som faktisk er saken.

Å være medlem i EU gir mer demokrati. Når vi står utenfor har vi akkurat det motsatte. Både borgerlige og sosialistiske regjeringer har kommet og gått uten at det har gitt noen vesentlig forskjell i holdningene til EUs beslutninger. Ved å gi våre borgere en medbestemmelse, gir vi våre innbyggere flere muligheter til å delta i debatten om direktiver vi kanskje er uenige i.

Samtidig er også samarbeidet viktig for EU. For det finnes mer enn nok store utfordringer som enkeltland selv ikke kan løse. I en stadig mer globalisert verden der landegrensene viskes ut trenger vi institusjoner som kan hamle opp med utfordringer som global oppvarming og grenseoverskridende kriminalitet.

EU er også historiens største solidaritetsprosjekt.. Og står for om lag halvparten verdens totale samlede bistand. Det betyr at EU ikke bare tar ansvar innad i Europa, men også for hele verden.

Utvidelsen østover er det største solidaritetsprosjektet i Europas historie, og EU-medlemskapene styrker demokratiet for medlemslandene og bidrar til økt velferd for innbyggerne som i årevis har slitt under dårlig politisk styring.

Det blir derfor et håpløst retorisk grep når man forsøker å karakterisere EU som noe for de rike.

Grunnen til at Ja-siden mener at EU-debatten er viktig også i 2010, er fordi EU bare har blitt viktigere for Norge. At Island går ut av EØS og inn i EU har bare gjort denne mer dagsaktuell.

---

Med vennlig hilsen

Sebastian Næss Langaas

Leder i Akershus Unge Høyre

Mobil: 920 86 167